Oppgave A: Forstørre øyeblikk

Øyeblikk 1: Du sitter på bussen på veg heim fra skolen en ettermiddag. Du er trøtt etter en slitsom dag på skolen, og du ønsker at det skal være stille rundt deg. Men så kommer to eldre damer på, og setter seg på setene rett bak deg. De er av den meget pratsomme sorten.

- Endelig kom bussen, jeg har gledet meg som en unge til å ta hjemturen i hele dag. Jeg er så sliten at det kjennes ut som jeg har en sekk fullt opp av stein, den føles minst hundre ganger tyngre enn vanlig. Jeg sank tre meter ned i bussete momentant, det var godt og varmt, som om det lengtet etter meg. Jeg hadde vertfall lengtet etter det. Hodet fant seg fort til rette presset inn mot vinduet, med hodetelefoner på, ikke så behagelig, men fortsatt godt å slappe av etter en utrolig slitsom skoledag. De to neste holdeplassene slappet jeg av maksimalt, og var i ferd med å sovne, men selvfølgelig kunne ikke denne freden vare. Til min store frykt kommer det en hel flokk med mennesker på samtidig. Den eneste tanken som slo meg inn var «ikke sett deg med meg, ikke sett deg med meg, ikke sett deg med meg» i det ingen satt seg ved meg, tok jeg en liten seiersdans, nei da, jo da. Det tok ikke lang tid før de to eldre damene bak meg skravlet hodet av meg. Hvordan er det mulig å overdøve musikken som jeg hadde på fullt? Snudde meg langsomt mot damene, og ga de et mindre fint blikk, i håp om at de skulle innse at det var på tide å holde tåta. Men nei da, de snakket i et sett! Endte opp med å kakke hodet mot ruten, bokstavelig talt.